Samfunn

Hvor er profesjonen?

Vi hører mye om skolen, mange mener mye om denne sektoren og det er enda flere som har «løsninger» på hvordan vi skal lære barna våre mest mulig. Det er mye politikk i oppvekst, gode karakterer fører til mindre frafall og enda mindre mennesker uten jobb. Det sier seg jo egentlig selv: fullfører du videregående med brukbare karakterer stiller du mye sterkere når du skal ta høyere utdanning, enn en som ikke har maktet å fullføre vgs. Lærerne opplever ofte et stort ytre press både fra skoleeierne, foreldre og samfunnet for øvrig, det er jo tross alt deres jobb å sørge for at barna våre lærer det de skal!? Men noen ganger opplever jeg at det er en oppfatning av at det er lærernes ansvar alene at barna lærer og gjennomfører gitte oppgaver. Skolen skal i samarbeid med hjemmet, ikke skolen skal og så kan hjemmet bare slappe av… Slik er det i barnehagen også, barnehagen skal i samarbeid med hjemmet… Som barnehagelærer ble jeg noen ganger forferdet over hva foreldrene kunne tillate seg å forvente av barnehagen, men dette løses veldig ofte av god kommunikasjon, respekt og daglig dialog.

Det er ikke like enkelt når kravene kommer fra noen som aldri setter foten innenfor portene. Her stiller lærerne og barnehagelærerne likt, kravene som stilles er stadig økende samtidig som ressursene ikke følger kravene. I barnehagen opplever vi ofte at utenforstående profesjoner er «eksperter» på hvordan barnehagen bør drives, hvilket innhold som bør prioriteres og hva som defineres som en god barnehage. Det kan seg være økonomer som viser til effektiv drift eller psykologer som uttaler seg om relasjonene i barnehagen. I skolen er skjemabruk og kartlegging like utstrakt som tundraen i Sibir, uten at det alltid gjennomgås i et etisk perspektiv. Da jeg leste artikkelen om Læringsmiljøsenteret sitt kartleggingsskjema for mobbere, ble jeg egentlig ikke overrasket. Jeg undret meg over hvor lærerprofesjonen stod i denne saken? Synes de det var helt ok at barn måtte rangere hverandre og angi mobbere med fult navn? Hvis dette ikke var tilfelle, hvorfor ble det ikke gjort noe før?

Er det «ovenfra og ned» systemet i sitt ess som knebler barnehagelærere og skolelærere? Eller er det mer sammensatt enn som så? Det er nok heldigvis et sammensatt problem, vi lever i et fritt land (selv om jeg noen ganger har stillt meg litt undrende den siste tiden når jeg leser oppslag som omhandler Oslo-skolen).

Jeg ser stadig oppslag om utslitte lærere og barnehagelærere som ikke får tiden til å strekke til, det er for mye administrativt arbeid, det er for liten plantid og for høye krav. Og nå som vi har fått korona pandemi oppi det hele har begeret rent over for mange, de orker ikke mer og hopper over til andre yrker. Det er ikke takket være korona, lokalpolitikerne og regjeringen alene. Det er summen av en manglende profesjon som sier ifra før det er for sent å snu. Jeg tilhører kanskje den profesjonen som er mest tilpasningsdyktig av alle, barnehagelærerprofesjonen er så vandt til å tilpasse seg utenforstående sine innspill og påfunn at vi noen ganger står i fare for å bli utrydningstruet helt på egenhånd. Vi tar imot ordrer og tilpasser oss programmer og skjemaer, samtidig som vi knurrer lavt på pauserommet at dette er noe tøv. Vi mangler også solide fagforeninger slik som lærerne har, da jeg var medlem (i ca 4uker) i utdanningsforbundet oppdaget jeg at skolen stod først i rekken når det gjaldt saker som skulle frontes. Likevel opplever jeg at mine profesjonskollegaer melder seg inn i disse fagforbundene og blir der? hvorfor det? Hvor er de som skal fronte barnehage OG skole? mest sannsynlig befinner de seg rundt i barnehagene, de som kjemper for profesjonens integritet og ikke for hvor mye penger barnehagene skal få. Selv om jeg er særdeles opptatt av nettopp økonomisk likebehandling av alle barnehager, så er standardisering, skjemabruk og programmer en større trussel mot profesjonen enn økonomien. Hvis barnehagelærerne tillater at barnehagen blir mer og mer lik skolen vil det ikke lenger være behov for den norske måten å være pedagog på, da vil vi innlemmes i den amerikanske skolemodellen og dermed bli lærere.

Den som tier samtykker?

Dette er problematisk fordi barns medvirkning og demokrati i barnehagen vil bli sterkt utfordret av læringsmål, kartlegging og skjemaer. Da 97 reformen kom var det stort fokus på at småskolen skulle være mer lik barnehagen, det ble det aldri noe av. Førsteklassingene får lekser, de skal lære å lese før jul og det skal ikke stå på læringsoppnåelsen heller, så derfor har vi nasjonale prøver som avdekker avvik. Noen av disse barna er ikke fylt seks år enda. Det foreligger heller ingen nyere forskning som viser at tidlig skoleforberedninger gir positiv effekt, de lærerne jeg har hatt overføringssamtaler med har lagt vekt på at det beste jeg kan gjøre for mine skolestartere er ikke å lære dem å lese eller skrive, men sosial kompetanse og selvstendighet. For at jeg skal få til dette må jeg ha fokus på demokrati og medvirkning i barnehagen, alt handler om kommunikasjon, lek og indre motivasjon.

Er det et land vi bør la oss inspirere av så er det Finland, de scorer høyt på internasjonale tester og har lavt frafall i skolene, der er skillet mellom barnehage og skole stort. Det er ikke læringsmål i barnehagen og det er stort fokus på friluftsliv, selvstendighet og medvirkning. I skogen kan du lære mye og det er en av våre mest eiendommelige særpreg; vi går tur i skog og mark hele året her i Norden. Det er uendelig med læringsmuligheter ute og det inkluderer alle fag, livsmestring og medvirkning. Vi lærer også barna å like fysisk aktivitet, noe som vil være vesentlig for helsen til mange av oss fremover.

Skal vi beholde dette nytter det ikke å klage på pauserommet eller si fra når en har fått nok, det finnes lokalpolitikere for en grunn. De skal jobbe for at folket får det best mulig, da kan vi ikke sitte på gjerdet mens utenforstående forklarer dem hvordan en annen profesjon fungerer best, vi må selv bruke våre folkevalgte og vise dem kompetansen som allerede ligger i profesjonen. På den måten styrker vi oppvekstsvilkårene og sørger for at riktig kompetanse benyttes på riktig sted.

-K

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *