Samfunn

«Tre røde lys for regjeringen?»

Det var det Jonas Gahr Støre skrev på sitt Facebook innlegg før trontalen sin, det var et rødt lys som burde være en rød klut for mange av oss.

Mest av alt det tredje røde lyset; rapporten som har målt holdninger i den norske befolkning over tid som viser at vi ikke ønsker privatisering av velferden. Det er en underlig påstand, mest av alt fordi den er relativ i forhold til hvilken type privatisering det er snakk om. Svigerinnen min sa det godt «jeg vil ikke at det skal bli slik som i Amerika, der du kun kan kjøpe deg god helsetjeneste eller god utdanning, men jeg vil ha valgfriheten som vi har nå.».

Det hadde ikke falt i god jord hos de fleste av oss hvis venstresiden hadde erklært at de skulle gå til kamp mot valgfriheten. Derfor må de ty til retorikk som vekker harme og sterke følelser hos folk, som å kalle selvstendig næringsdrivende nedrige navn og fremstille dem som om de er ute etter å ta over offentlig sektor. Jeg kjenner meg ikke igjen i alle disse såkalte sannhetene om privatisering som venstresiden beskylder oss på borgerligside for å støtte. Og på en annen side opplever jeg at ord som velferdsprofitør og forsøket på å skape en «oss mot dem» mentalitet innen helse- og omsorgssektor er et hjerteløst angrep på selvstendignæringsdrivende og valgfriheten vi har som befolkning. Hvor hadde vi egentlig vært uten de private initiativene i velferden?

Ifølge tall fra Udir.no gikk 49,37% barn i private barnehager i 2016, det er langt over offentlig sektors kapasitet og dermed kan vi si at disse private aktørene har gjort det mulig for mange småbarnsforeldre å være i jobb. Ikke minst at kvinner er i jobb som Gro Harlem Brundtland jobbet så hardt for. Hun skrev i et innlegg på radikalportal.no i 2016 at: «Undersøkelser viser at tusenvis av kvinner ønsker betalt arbeid dersom de kunne få det i nærmiljøet, og dersom det fantes barnehageplasser.». Dette handlet om likestilling, om kvinners rett til lønnet arbeid og valgfriheten vi alle setter så høyt. Vi fikk ikke bare lønnet arbeid da full barnehage dekning ble en realitet, vi kvinner fikk mulighet til å være selvstendig næringsdrivende, ledere og deltakere i næringslivet. Vi kan dermed tolke likestillingskampen som umulig uten de private aktørene, fordi offentlig sektor hadde ikke hatt kapasitet til å gi alle disse kvinnene jobb eller alle barna barnehageplass. Det er derfor helt naturlig at en ser venstresidens kamp mot privatisering som underlig motstridende, når det gjelder deres egne kamper for likestilling og kvinner i arbeid tidligere.

Det er jo litt underlig..

Innen helse kan både Nav og sykehusene takke private aktører som stiller opp og tar unna helsekøer og prosesser innen arbeidsavklaring, oppfølging med mer. Uten disse ville vi igjen måtte stått i lange køer, ventet på å bli «oppklart» som sak i helsesystemet og kanskje vi måtte brukt enda mer tid på å få hjelp selv. Nå kan du bli operert på en privat klinikk i regi av offentlig helsevesen fordi det er et samarbeid mellom offentlig og privat. Da kan vi ikke si at de som stiller opp for helsetjenesten kun er ute etter penger, vi kan heller ikke påstå at et slikt samarbeid er negativt for oss som befolkning. Valgfrihet rundt egen helse, barnas barnehageplass og eget liv er ikke negativt, det betyr heller ikke at vi får såkalte USA tilstander fordi vi har gode samarbeid.

Det blir derfor helt feil å bruke ord som velferdsprofitør om alle som driver privat innenfor velferdssektor, det er de færreste som har den kapitalen som venstresiden ofte referer til. Og en skulle forvente mer av partier som bruker all sin tid på å snakke om urettferdighet i samfunnet, at de i alle fall holdt seg for gode til å dra alle under en kam.

Jeg vil driste meg frempå og si at hvis vi ekskluderer all privatnæring innen velferdssektor vil vi kunne se en mer fremvekst at slike tilstander. Fjerner vi offentlige subsidier innen velferden mister vi en del av reguleringsevnen som nå foreligger i dette feltet. Uten subsidiene vil du som privat person måtte betale for det som staten ikke lenger støtter, i barnehagesektor er det 87% i driftskostnader. Innen helse, ja da kan du jo egentlig se på hva det koster deg å gå til tannlegen og veie det opp mot hvor lenge du er villig til å vente på offentlig sektor for å få hjelp. Da forsvinner valgfriheten vi nå har og da kan venstresiden få rett, fordi alle som ikke vil vente må betale dyrt for hjelp og de som ikke har råd til privat helsehjelp har ikke noe annet valg enn å vente, akkurat som i USA. Jeg har bodd i USA, jeg vet hva det betyr når folk er redde for at vi skal få samme system her. Men jeg har stor tro på den norske velferdsstaten og at vi kan ha begge deler uten at hele systemet går rett i vasken. Når venstresiden bruker skremselspropaganda mot oss, må vi ikke miste hodet og gå i fella med å tro at det lurer velferdsprofitører rundt hvert hjørne. Det er respektløst overfor de som jobber hos, eier og trenger de private aktørene.

Innlegget er publisert og redigert i Stavanger Aftenblad: «Ufint av venstresiden å påstå at de borgerlige støtter veldferdsprofitører.»

-K

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *