Refleksjoner

Hvis du ikke vil leke, hva gjør du her da?

Barn som ikke «kan» leke er noe av det som setter igang alarmene fortere enn mye annet hos de fleste pedagoger i barnehagen (det skal hvert fall gjøre det). Grunnene til dette er ganske mange, i lek lærer barna uendelig mye. Jeg skrev om dette i innlegget om barnehagen som læringsarena, der det påpekes at lek og læring er uløselig knyttet til hverandre. Det er også meningsløst å prøve å skille mellom der leken slutter og læringen begynner og omvendt. Leken er viktig for utvikling av sosialkompetanse, selvregulering, medvirkning og fantasibruk. Leken er noe barna setter igang selv og er i all hovedsak deres eget domene.

Likevel vet vi at det skjer mye utestenging og maktutøvelse i leken som ikke er heldig for barna som utsettes for dette. En av de mest fremtredende årsakene til at et barn blir avvist i leken er nettopp at barnet ikke kan leke. Barn i barnehagealder søker jevnaldrende som er gode lekekamerater, de er ikke modne eller desentrerte nok til å tenke «Han/hun kan ikke leke så han/hun må vi ta med oss slik at han/hun kan lære dette.» De tenker ikke over det i det hele tatt, de foretekker barn som liker og mestrer samme form for lek som de selv mestrer. Det som kanskje er den mest påfallende effekten av dette er jo at avisingen kan føre til at den negative atferden til barnet som blir utelatt blir forsterket. Den psykologiske effekten av å ikke få innpass i noe som er det viktigste i et barns verden er vond å tenke på. Tenk deg selv hvordan du ville følt om en gruppe mennesker som drev med noe du var lidenskapelig opptatt av skulle ignorert deg eller avvist deg. Fordi du ikke var like flink som dem, du hadde fort sluttet med dette og du hadde nok også skammet deg fordi du var dårlig til noe du elsker å gjøre. For barn er det viktigste i verden å ha en venn, det er vanskelig å få deg venner hvis du ikke skjønner normene og knekker koden for lek. Dette er to faktorer som negativt påvirker hverandre og fører til barn som blir desperate i sin søken på å passe inn i barnegruppen. Da kan vi ofte se at «all oppmerksomhet er god oppmerksomhet» blir et gjeldende prinsipp.

Eller at barnet blir enda mer stille og usynlig enn vanlig. «Det problematiske er at disse barna, mer enn noen andre, hadde trengt å få innpass i leken for å kunne få mulighet til å lære alternative strategier og derigjennom få positive opplevelser i forhold til andre barn.» (Ruud, 2014, s.52). Med dette ser vi at barna kan faktisk ikke lære seg selv og leke, og at enten kan du det eller så kan du det faktisk ikke. Og da blir det plutselig veldig relevant å sette fokus på voksenrollen i leken og de voksne som (ofte) høylytt uttrykker at de ikke kan leke… eller at de synes det er flaut.

Hvis du hverken kan eller indirekte sier at du ikke vil leke… HVA I ALLE DAGER ER DET DU GJØR I EN BARNEHAGE? Hva er det du egentlig betyr for barna i barnehagen er også noe du bør gruble hardt og lenge over hvis du er en av disse. Det er ulike måter å leke på, det handler ikke om at du kler deg ut eller ruller deg rundt i gjørma. Det handler om at du kan bruke kroppen din som et redskap for å hjelpe de barna som så desperat trenger deg! Når du lar vær å gå inn i leken på barnas premisser og bruker «fri leken» som er unnskyldning for at du kan sitte på rumpa di… eller fordi du mener at du kan få med deg det som skjer når du sitter å ser på barna som leker.. da min kjære uopplyste venn, har du misforstått hva arbeidet i barnehagen handler om. La meg bare introdusere deg for noe av det du SKAL gjøre for barna og leken i barnehagen. Ifølge Rammeplanen (2017):

«Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.

Personalet skal

  • organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek
  • bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer
  • fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek
  • observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
  • veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
  • være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek
  • ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken.»

Hvis du ikke kan eller vil dette, ja da skal jeg være en «stygt» ærlig pedagog og fortelle deg hvor døra er… For da handler du ikke i tråd med barnehagens samfunnsmandat og du gjør faktisk ikke jobben din. Du kan faktisk ikke velge om du skal gjøre som rammeplanen sier, den er lovpålagt og dermed ikke valgfri. Det står ikke at personalet KAN det står at personalet (det gjelder faktisk alle voksne med en puls i barnehagen) SKAL! Så la oss sette søkelyset litt på hva du faktisk gjør når du ikke er en lekende voksen i samspill med barna. Med utgangspunkt i det som er skrevet tidligere vet vi at å bli utestengt fører til at barna får et enda lavere selvbilde enn før, du som ikke leker sier da indirekte at dette ikke betyr noe for deg. Vi vet at sosialkompetanse er Alfa Omega for ALL sosial interaksjon senere i livet. Ved å ikke bruke deg selv som lekekamerat og sørge for at du leker barnet inn i lek sammen med andre barn, lar du et barn stå igjen mindre kompetent enn andre også senere i livet. Det verste er jo at disse menneskene som beskytter fri leken ofte ikke forstår helt hva fri lek faktisk er.

Fri lek er ikke en lek uten voksne, det er en lek som er på barnas premisser. Det er en form for lek der de voksne ikke skal inn å styre, men vi skal være med som støtte og vi skal ta de rollene vi blir tildelt. Å være en lekende voksen er utrolig krevende, først og fremst fordi vi blir utrolig slitne av å være med på en dynamisk prosess som skifter fortere enn været på Vestlandet. Det innebærer at vi voksne faktisk ikke klarer å leke aktivt en hel dag, og akkurat derfor er det at du skal benytte deg av de mulighetene du får til å leke. Hvis du tror at jeg som pedagog får mer informasjon om barnegruppa mi ved å sitte å glo på den så tar du grundig FEIL! Jeg får bare innsyn i det overfladiske som skjer i leken, jeg ser ikke lekemønstre som innebærer utestenging eller maktmisbruk, jeg lærer meg heller ikke å se dette. FORDI jeg ikke er i leken og opplever det barna mine opplever med min voksen-kropp… Lek på barnas premisser handler om voksne som forstår hva leken betyr for barna og hvor viktig det er at ALLE barn får oppleve gleden av å være i sosialt samspill med andre. Lekende voksne har mulighet til å påvirke leken gjennom å leke, vi kan regulere atferd og endre uheldige samspill ved å bruke min egen lekende kropp. Helt uten at barna selv merker at det skjer en endring og at det oppleves styrende. Hvordan har du tenkt til å få til det, du som sitter der på steinen eller stubben, eller på kanten av sandkassa og «observerer» at ungene «leker fritt»?

Neste gang du sitter der vil jeg at du skal tenke på dette: Uten å være i leken, hvordan vet du at leken er god for alle barna? Uten deg i leken har ikke barna som sliter med dette sjanse i havet å mestre lek. Uten deg i leken blir barnet aldri en lekekamerat. Uten deg i leken må dette barnet håndtere sine egne negative følelser. Uten deg i leken må barnet selv ta stilling til sin egen inkompetanse. Uten deg i leken vil dette barnet aldri bli en venn. Uten deg i leken vil dette barnet mest sannsynlig bli ansett som et problem barn! Ingen av disse punktene er barnets ansvar, det er ditt!

Så la meg spørre deg igjen. Hvis du ikke vil leke, hva gjør du her da?

-K

4 thoughts on “Hvis du ikke vil leke, hva gjør du her da?

    1. Ja, det er jo nettopp det. Og akkurat derfor synes jeg det er rart at det å ikke ville leke, aksepteres av både pedagoger og ufaglærte. Når vi vet hvor viktig leken er og hvor enkelt man kan hjelpe..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *