Praksis, Refleksjoner

Barnehagen som læringsarena?

Dette har vi hatt mye om på skolen den siste tiden og lærerne har ofte spurt om foreldrene i barnehagen stiller krav i den anledning? Nei, egentlig ikke… Jeg har fått ett spørsmål om vi er bevisste på hvordan barn tilegner seg kunnskap?

Det er ikke vanskelig å vite hvordan… egentlig.

Det som er utfordringen vår er ikke å fortelle hvordan barn lærer, det som er litt komplisert er å beskrive hva vi gjør (uten å måtte bruke en dag på det). En av de største utfordringene vi i barnehagen har er jo å skildre det som skjer i leken. Vi kan ikke si at læring bare skjer i de formelle læringssituasjonene fordi lek og læring er uløselig knyttet sammen hos barn. Å se læring uavhengig av voksne er også vanskelig fordi læring kan være en subjektiv persepsjons-sak. Og i diskusjon med både studiegruppa og medelever kommer det ofte frem at vi voksne tar stor del i læringen og at det kan være vanskelig å oppdage barnas egen læring når det skjer i samspill med andre barn. Kanskje fordi vi ikke er der for å sette ord på det som skjer?

For selv om vi som jobber i barnehagen har et sosial-konstruvistisk syn på læring (at læring skjer i samspill med andre og omgivelsene), er vi også klar over at det barna lærer av hverandre også trenger utvidelse og støtte for at det skal kunne ses i et helhetlig perspektiv. På bildet over ser vi en gutt og en som sitter å ser på han som legger en liten potet i jorda. De vet altså at for å få nye poteter må en plantes først. Men si at det dukker opp en meitemark, ei bille eller et tusenbein under der? Kan vi da ta det for gitt at disse guttene lærer noe mer enn at de kan finne småkryp i mold? Vet de at de også kan finne småkryp under steiner? Kanskje de hadde begynt å grave for å se etter mer småkryp, men hadde de løftet steiner av seg selv? Kan vi være enige om at barns egen læring er utforsker- og situasjonsbetinget? Og at vi voksne er ganske viktige når det kommer til barns læring?

Hvis du aldri har sett det før, hvordan vet du hva det er?

Vi slutter jo aldri å lure på ting… jeg er en av dem som googler og leser om alt jeg lurer på, fordi jeg trenger en forklaring og jeg MÅ finne ut av det! Det er ikke så ulikt barna, der jeg googler og leser, spør de hverandre og oss voksne. Når vi ikke er der skaper de sine egne svar og et av spørsmålene jeg stilte Oliver Thiel i en matematikk time var: «Hvis vi ikke hadde brukt telling og tall-ordene, hadde barna skapt sine egne metoder for systematisering av mengder da?» Det var vel et av de store spørsmålene og vanskelig å gi et svar på. Men gjennom å søke kunnskap systematiserer barna sin virkelighetsoppfatning. Gjennom leken bruker de kunnskapene sine og lærer av hverandre, men voksenrollen i lek er også veldig viktig! Og her kommer kanskje rollen vår spesielt godt frem (i et læringssyn). For hva skjer med barn som ikke kan leke? Det er dessverre ikke sånn at de andre barna forstår at dette individet må vi ta ekstra godt vare på i leken. Nei, de velger bort de barna som ikke kan leke, fordi de «ødelegger» og forstår ikke de sosiale spillereglene. Er du en av de som tror det ordner seg av seg selv må du lese «Jeg vil også være med»

Det er en viktig bok som viser hvordan man kan hjelpe de som faller utenfor.

For barn som faller utenfor fortsetter å falle til noen tar imot! Til en voksen går sammen med dette barnet inn i leken på barnas premisser, som leker og forsiktig regulerer slik at barnet kompetanse styrkes. Barna er helt avhengige av oss voksne i sin utvikling fordi vi kan mer og har mer erfaring. Barnehagen som læringsarena handler ikke bare om at vi viser hva og hvordan vi jobber med barns utvikling. Det handler også om at vi vet hvorfor vi jobber som vi gjør. At vi bruker den faglige kompetansen vår og at vi SAMMEN med barna legger stein for stein på grunnmuren som skal gjøre dem til samfunnsborgere.

Barnehagen skal fremme læring:

Personalet skal

  • sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring
  • legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling
  • være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter
  • støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner
  • utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold
  • støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og skape forståelse og mening sammen med dem
  • sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. (Rammeplan, 2017, s.22).

Rammeplanen sier ikke noe om hva vi spesifikt skal gjøre av aktiviteter, det legges nemlig opp til faglig skjønn. Det vil jo også si at hvordan du belyser læring på din avdeling er avhengig av hva du og dine folk legger vekt på. Er det poeng i å skille lek og læring? det tviler jeg på! Det som må være poenget er jo at du selv vet hva som er læring og at det kommer frem i den pedagogiske dokumentasjonen, i samtale med foreldrene og at medarbeiderne også vet hvordan barna lærer.

Hvor kommer syltetøy fra?

Når foreldre spør meg om jeg er bevisst på hvordan barna lærer gir det meg også et lite hint om at jeg ikke har vært tydelig nok på dette i min pedagogiske dokumentasjon. Ja, vi leker mye hver dag men vi vet også at det er her vi møter barna i deres læringsprosesser. Så må vi bare vise hvordan vi legger opp til ulike læringssituasjoner og begrunne dette faglig! For dette kan vi!

-K

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *