Refleksjoner, Samfunn

Hva om du bare sier nei?

Hei,

Kveldens innlegg handler i stor grad om de tanker og synspunkter som har resultert i det jeg skal skrive om i bachelor oppgaven. Det blir derfor en del refleksjoner og spørsmål, som du ikke nødvendigvis trenger å være enig i, men som likevel kan være interessante å ta stilling til. Ikke at jeg har en forhøyet mening om at mine refleksjoner er mer interessante enn dine egne, men jeg har god erfaring med å dele tanker og meninger for å skape bevegelse og engasjement.

Jeg skal jo skrive profesjonsrettet i bachelor oppgaven, nærmere bestemt kvalitetsikring i barnehagen. Her er det jo ikke mulig for meg å skjule min åpenlyse forakt mot kartlegging av barn som ikke strever som del av kvalitetssikringen. Det er mange grunner til dette og en av dem er at jeg helt oppriktig mener at barnas utvikling ikke sier noe som helst som kvaliteten på pedagogene og medarbeidernes arbeid! Samtlige av de standardiserte verktøyene fokuserer på egenskaper hos barna, som enten skal fargelegges, krysses av eller dokumenteres. La oss stille oss litt spørrende til legitimiteten til disse verktøyene:

  • Hvis pedagogen utfører dette arbeidet alene, vil ikke disse verktøyene være sterkt preget av denne pedagogens egne perspektiver?
  • Om du ikke er kritisk i utfyllingen og har en «jeg har sett barnet gjøre dette, så da kan barnet det»-holdning, vil ikke resultatet da være illegitimt?
  • Sendes de nyutdannede pedagogene på kurs i dette verktøyet eller blir de opplært av de pedagogene som allerede er på huset. Hvis dette er tilfelle, er ikke hele hensikten med kvalitetssikringen borte, da vi egentlig går tilbake til en sosialiseringsprosess og ikke et kompetanseløft?
  • Hvem er egentlig disse verktøyene egentlig ment for?
  • Hva bruker vi dem til?

 

De to nederste spørsmålene er egentlig ikke så vanskelige å svare på, de siste 10 årene har regjeringen gått hardt inn for å utjevne kvalitetene i barnehager i vårt langstrakte land. Øke kvaliteten og gi et likeverdig barnehagetilbud, som Pettersvold og Østrem (2018) tenker jeg at dette legger føringer for at vi har gode og dårlige barnehager. Kunnskapdepartementet koker dette ned til manglende systematisk arbeid med barnehagens pedagogiske innhold.

Ny refleksjon: «den nordiske barnehage tradisjonen bygger på omsorg, lek og danning. Noe som i høy grad er vanskelig å måle og systematisere? Hvordan kan vi da vise kvalitet uten å måtte bruke skjemaer og standardisere barna?»

Det er også andre ting som slår meg når vi setter et «er lik»-tegn mellom kvalitet og standardiserte pedagogiske verktøy, men før vi går dit må vi ha med et sitat fra boka «Profesjonell uro»:

«Det er mulig at du er god i jobben, men det gjelder ikke alle pedagoger. Derfor må vi ha verktøy som sikrer at alle gjør en god jobb med enkeltbarn.» (Marie ifølge Pettersvold & Østrem, 2018, s.153).

Det som blir sagt her er jo at ledelsen ikke har tillit til at alle pedagogene kan utvise faglig skjønn, og at de gode pedagogene må ta straffen for de «dårlige» pedagogenes slarve arbeid. Det er ikke bare trist men forunderlig at vi støtter oss til skjemaer som ikke er utarbeidet med barnehagens samfunnmandat i bakhodet, men hva som er «normalt». Jeg har til gode å se «normale» barn i en gruppe som ikke har noe ved seg og sin personlighet som gjør at de skiller seg fra hverandre. Og hvis du gidder så kan du jo peke ut en «normal» voksen for meg, for er det noe vi blir når vi utvikler oss så er det at vi blir svært forskjellige. Kanskje vi heller skulle kalt skjemaene, oppleggene og verktøyene det de egentlig er: mest tilnærmet lik hverandre i utvikling utifra alder. 

Det verste er jo at det er noen som sitter å tjener penger dette!

Her stiller jeg meg også litt undrende til logikken i bruk av skjemaer og «dårlige» pedagoger, vil ikke dette gjøre dem enda «dårligere»? Hvis vi fjerner disse oppleggene og pakkene vi kan kjøpe, vil ikke det sette høyere krav til pedagogene og deres arbeidsmåter? For hvordan kommer den faglige kompetansen frem hos oss barnehagelærere, jo ved å kunne forsvare det vi gjør med faglige begrunnelser. At vi viser hvorfor vi gjør som vi gjør, altså gjennom faglig skjønn. Hvis en pedagog ikke mestrer dette kan vi ikke bare slenge dem et skjema og si forhold deg til dette du. Da må vi jo gå inn og jobbe med dette, vi må tåle motstand og vi må også tåle kritikk av våre arbeidsmetoder. Svever du på ei fjøl og aldri må bevise noe, hvordan vet du egentlig om du er en god pedagog? Hvis du bare godtar uten å stille spørsmålstegn til det som kreves av deg, hva står du for som profesjonutøver? Du er lovpålagt å være lojal mot samfunnmandatet til barnehagen, hvis ledelsen eller kommunen krever noe annet, kan du faktisk si «nei». Men du kan ikke si «nei, fordi jeg vil ikke» du kan si nei eller stille deg kritisk til hvorfor og for hvem vi skal gjennomføre det du blir pålagt. Så faglig begrunne hvorfor du er kritisk til dette, om du får gjennomslag handler vel mest om hvordan dine overordnede håndterer kritikk. I «Profesjonell Uro» (Pettersvold & Østrem, 2018) kan du lese flere eksempler der barnehagelærere stiller seg kritiske til pålagte oppgaver som strider imot deres faglige skjønn og pedagogiske grunnsyn. Der noen opplever at kritikken rettet mot verktøy og opplegg blir forvrengt til en personalsak, der den som hever spørsmål opplever sanksjoner og utskjelling.

Det finnes utallige fag artikler rundt hvordan barnehagelæreren sosialiseres ut av sitt faglige ståsted og inn i en uforbeholden lojalitet mot arbeidsplassen. Men hvorfor det? Hvorfor er det viktigere å være lojal mot sjefen enn mot barna du er lovpålagt å være lojal mot. Jeg har mange gode og faglige diskusjoner med mine ledere og kolleger, noen ganger får jeg gjennomslag og andre ganger ikke. Men for meg handler det ikke om å vinne gjennom med alle mine påfunn, men at jeg arbeider på en arbeidsplass som lar meg jobbe i tråd med mitt pedagogiske grunnsyn og gir meg handlingsrom. Hadde jeg ikke fått det hadde det vært umulig for meg å gjøre en god jobb og ikke minst å trives i jobben min. Det å ha en daglig leder som tåler kritiske spørsmål og ikke tar det personlig når jeg stiller spørsmål til hvordan vi gjør ting er ikke bare viktig men vesentlig for å utvikle et høyt faglig miljø i barnehagene. det handler nemlig ikke om at kritikken er personrettet men kritikken setter lys på hvorfor, og dermed kan vi opprettholde autonomi og faglig bevissthet.

Din jobb er ikke nikke og smile men «tenke sjæl» som vår gode Trond Viggo sang for mange år siden. Men det som har kommet frem i seinere forskninger er jo at vi som jobber i barnehagen, faktisk ikke tar i bruk handlingsrommet vi har og derfor kan vi jo si at vi er med på å gjøre barnehagen målbar. For det er faktisk ikke sånn at vi er veldig begrenset av de som sitter på kontoret.

Refleksjon: «Kan vår holdning til arbeidet og ( noen ganger ubegrunnet) frykt for sanksjoner hindre oss i å heve tilliten til profesjonen? Hvis dette er tilfelle kan vi da klandre sjefen for at hun/han trør et skjema over hodet vårt?»

Hvis du aldri beviser din faglige styrke eller tørr å yte motstand når den er nødvendig så er det jo umulig for de som har hovedansvaret å vite hvor god du egentlig er. Vi må ta i bruk handlingsrommet vårt og barnehagesektoren må øve på å ta imot kritikk uten at den tas som et personlig angrep. kritikk og motstand skal ikke utøves for å vinne makt eller bevise at du oppfatter deg selv som bedre enn andre. Men skal være fordelaktig for alle og gi hele yrket et løft mot arbeidet rundt barnehagens samfunnmandat. Vi kan ikke tie problemer i hjel eller sutre til andre om hvor dum du synes sjefen er, for da er det du som gjør noe pragmatisk om til en person-sak. Hvis du er uenig i kartlegging av barn må du si det med faglige begrunnelser, vi skal ikke yte motstand for motstands skyld. Vi skal vite hva vi står for og hvorfor det er viktig for oss, som ledere må vi også tåle motstand og vi vet at det er slitsomt. Men hva om vi legger til rette for et arbeidsmiljø som tørr å ta kritikk og motstand på alvor?

At vi legger rammer er jo utrolig viktig for at vi ikke skal legge tilrette for debattlaget hele dagen. Men rammer som at dine forslag må være faglig forankret og at du skal ha en grunn til hvorfor du vil dette, dette kan skape rom for demokratisk pedagogikk i alle ledd. Dette kan igjen gi en høyere grad av autonomi og større bruk av handlingsrommet du har i jobben. Det og være kritisk til egne arbeidsmetoder og handlingsmåter handler jo om å være i utvikling, hvis alt er fint og flott der du jobber så kan du jo faktisk se på hva som gjør at alt gjør på skinner? Det er ikke farlig å løfte på sløret når du gjør det i beste hensikt, å yte og møte motstand i et spenningsfelt kan faktisk være forfriskende.

I dette innlegget har jeg prøvd å vise til hvordan vi voksne kan heve kvaliteten i barnehagen ved å utføre jobben vår i tråd med barnhagens samfunnmandat. Jeg er helt overbevist om at det er vi voksne som utgjør kvaliteten på avdelingen og da nytter det ikke å fylle ut et skjema på ungene. Vi må inn og se på de voksne, derfor har jeg valgt å skrive bachelor om hvordan min kommune jobber med kvalitetsikring. Den handler nemlig om oss og ikke ungene, jeg vil vite om denne metoden for kvalitetssikring er mer tro mot samfunnmandatet og om den kan erstatte skjemaene vi bruker.

En liten ettertanke her: noen barnehager har valgt å si nei til å delta i dette prosjektet fordi de ikke ønsker å bli observert og bedømt i et skjema…. hva tror dere ungene hadde sagt om de skjønte innholdet av de standardiserte oppleggene vi bruker på å kartlegge dem? Hvorfor kan vi voksne velge om vi vil bli standardiserte, mens barna må? noen begrunner dette selvfølgelig med at det gir foreldrene innsikt i barnas utvikling, men egentlig så er dette en veldig enkelt måte å vise foreldrene forventede opplæringsmål og de utbyttene barna skal ha av å gå i barnehagen. Så egentlig er vi med på å «skolifisere» barnehagen når vi ukritisk bruker opplegg som skal vise til «normal» utvikling og egenskaper hos barna, eller?»

Ha en fin kveld videre!

-K

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *