Refleksjoner, Samfunn

Hvorfor fagspråk i barnehagen?

Hei,

Da nærmer det seg helg med stormskritt, jeg skal bruke helgen på å slappe av og finne fagstoff til bachelor oppgaven min (jeg gruer meg litt). Jeg velger derfor og bruke ukas blogginnlegg på å slå et slag for fokus på fagspråket i barnehagen. Jeg hadde et innlegg på foreldremøtene i barnehagene våre sist uke, om tanken bak det vi gjør på jobb. Og da jeg satt sammen powerpoint’en gikk det opp for meg at vi som pedagoger (som blir sosialisert rett ut av fagspråket) sjeldent bruker tid på å vise hva aktivitetene vi gjør innebærer rent faglig. Vi begrunner sjeldent hvorfor vi har de ulike aktivitetene og hvilke utbytte barna har av dem. Nei, dette er absolutt ikke et forsøk på å «skolifisere» barnehagen, men mer en oppfordring til pedagogene rundt om i barnehagene! Bruk fagspråket og begrunne med fag terminologiske begreper hvorfor du velger å gjøre som du gjør! Medarbeiderne dine har godt av det, foreldrene blir som regel fornøyde og viktigst av alt vi fremmer vår profesjon!

Det er ikke bare viktig for profesjonens del at vi fremmer fagspråket, men også for den pedagogiske kvaliteten! Vi har et krav om at vår arbeidsplass skal være en lærende organisasjon og en pedagogisk virksomhet.

«Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen.» (Rammeplan, 2017, s. 37).

I rammeplanen står det også noe om ansvar og plikter for både eier, styrer og pedagogisk leder, men det står ikke noe om medarbeiderne, utenom at de skal være med på å planlegge, vurdere og delta. Jeg er helt for at medarbeiderne våre skal delta og ha ansvar, men jeg mener at det går en nokså markant linje mellom hva som er medarbeidernes jobb og hva som er min jobb som pedagog! Er det en ting jeg ikke liker så er det når medarbeiderne påtar seg ansvar eller roller som ikke er deres. Ikke bare blir jeg provosert av det men jeg blir faktisk litt fornærmet, dette har ikke noe med at jeg er smålig eller noe sånn, det handler om yrkes stolthet og at jeg har slitt meg i gjennom flere år på skolen for å være i den stillingen jeg er i. For som jeg skrev i begynnelsen så handler dette om at vi skal skape trygghet og løfte profesjonen vår opp og frem, da må det gå et skille på ansvar og roller. Det er garantert noen der ute som leser dette og blir litt snurt av at jeg skriver dette, men for å være ærlig så bryr det meg fint lite, vil du ha pedagogens ansvar så får du ta deg en utdannelse slik som resten av oss må. Det er ingen som kan gå rundt å kalle seg lege eller kirurg uten å være det?

Jeg har heller aldri hørt om at noen kan være lege eller sykepleier på dispensasjon… og her er kanskje noe av hovedproblemet med yrket vårt, på grunn av manglende utdannede pedagoger har vi hatt folk på disp i hytt og gevær. Dette har ikke bare ført til en lavere faglig kvalitet men har styrket en allmenne oppfattelsen av at «alle kan jobbe i barnehage». Når fagligheten og profesjonen blir tatt så lett på over en lang tidsperiode er det ikke rart at folk ikke skjønner hvorfor vi anser oss selv som fagfolk. Når barnehager sier at alle som jobber der er pedagoger (fordi de utfører et pedagogisk arbeid) ja da er vi med på å skyte oss selv i leggen. Hvis alle som jobber i barnehage anses for å være en pedagog så er mine og dine år på høyskole/universitet en «waste of time». Jeg hadde en mor i barnehagen for noen år siden som kom fra en annen barnehage, hun kunne fortelle at første foreldresamtalen hun hadde var med en av medarbeiderne… «Okey?» tenker jeg da, så her har medarbeiderne ansvar for å sikre barnehagens samfunnsmandat, uten utdannelse og forutsetninger for å opprettholde den faglige biten av dette mandatet. «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.» (Rammeplan, 2017, s.7).

Hvordan sikrer du den faglige kvaliteten når pedagogen ikke har hovedansvaret eller er med på alle foreldresamtalene? Hvorfor har vi gått henholdsvis 3-4år på skole hvis medarbeiderne kan utføre samme stykke arbeid som oss? Vet du egentlig hva ditt ansvar som pedagogisk leder er i følge Rammeplanen?

Hentet fra Rammeplan (2017, s.16).

Godt faglig skjønn, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon og utvikling. Hvordan skal en ufaglært evne å utøve godt faglig skjønn?

Jeg er for at vi skal gå veien sammen og at mine medarbeidere skal forstå hvor viktige de er for meg og jobben vår. Men som jeg har skrevet mange ganger tidligere, det må være en som har kontroll og styringen. På avdelingen er dette pedagogisk leder, vi lærer masse om ledelse og bygge team. Vi lært enda mer og barns utvikling, vår kompetanse skal deles og overføres slik at de som ikke har en Bachelor i pedagogikk skal kunne gjennomføre det. Vi sosialiseres rett ut av fagspråket og gjør det derfor mulig at «alle» kan jobbe i barnehagen.

Men det er da for svarte ingen menneskerett å jobbe i barnehagen, det er ikke en jobb som er enkel eller lite krevende og utfordrende. Men det er virkelig givende og du får oppleve livet i stadiene som barna befinner seg. Jeg har lært å analysere en barnetegning, vite hvordan jeg stimulerer barns språk og hvordan jeg skal legge til rette for en allsidig motorisk utvikling. Jeg har brukt mange hundre, ja kanskje tusen, timer av livet mitt å å lese og skrive oppgaver som omhandler barnas generelle utvikling. Da er det kanskje ikke så rart at jeg blir fornærma på vegne av meg selv og min profesjon når «Kari» kan kalle seg en pedagog uten utdannelse men med et heldagskurs fra kommunen, som liksom skal dekke opp for 3 års utdannelse fra en høyskole eller et universitet. Nei vet du hva!

Når jeg sier bruk fagspråket så handler dette ikke bare om at vi skal vise hva vi kan og betrygge våre kunder, det handler om at vi skal vise at vår utdannelse er nøkkelen til at barnehagen er viktig. At vår utdannelse er vesentlig i arbeidet som gjennomføres hverdag. Vår yrkestittel er ikke beskyttet og den er heller ikke høyt aktet, det er det faktisk bare vi pedagoger som kan endre på dette. Jeg sier ikke at vi skal rundt med nesen i været å se ned på de som jobber med oss, men vi skal utøve arbeidet vårt med en så stor stolthet at de rundt oss får respekt for utdannelsen vår. Vi skal bruke og dele fagspråket vårt med de rundt oss slik at de får ta del i vår kompetanse og får en større forståelse for hvorfor vi har en utdannelse i det hele tatt. Vi skal være engasjerte og åpne, veilede og styrke teamet vårt slik at vi sammen kan utvikle avdelingen og holde en høy faglig kvalitet. Vi er ingenting uten våre medarbeidere, men avdelingen har ingen bevisst pedagogisk kvalitet hvis vi ikke er der.

Vi skal ikke tråkke på andres realkompetanse og tause kunnskap, vi skal bruke all form for kunnskap som kryper å går på vår avdeling, for så å styre all kunnskapen inn i noe pedagogisk riktig.  Og hvis det er noen som reagerer på dette innlegget? FLOTT! Bli engasjert både den ene eller den andre veien! Blir forbanna på meg og fornærma, eller vær enig! Forbli engasjert og kjemp for din rett, for vet du hva? Alt det du kjemper for og når du blir forbanna eller føler deg tråkket på… det gjør jammen meg jeg også 😉

Ha en fin dag videre!

-K

2 thoughts on “Hvorfor fagspråk i barnehagen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *