Samfunn

Når ingen teller mer…

Hei,

Slik ser det ut på VG’s nyhetssider for tiden, for oss som jobber i barnehagen er dette ikke noe sjokkerende nyheter! Vi har sagt dette i mange år vi, problemet er bare det at vår mening, i hva samfunnspolitisk syn angår, betyr særdeles lite! Selv om barnehagen i seg selv blir viktigere har dette liten betydning for selve profesjonen «Barnehagelærer». Det har blitt bedre men vi er ikke i nærheten av der vi burde være og når vi ser på 6-åringen i skolen så viser det seg at til og med lærer profesjonen kommer til kort når det gjelder å bli hørt.

Vi i barnehagen ser glade og spente 5 åringer som virkelig gleder seg til å begynne på skolen, etter hvert som høsten går kommer det gjerne foreldre som forteller at 1. klassingen deres savner barnehagen. Ikke bare fordi de savner frihet og lek men fordi skolen er masete og stress. Lærerne river seg i håret fordi 5- og 6-åringene er langt fra modne nok til å klare det akademiske presset som skolen pålegger dem å gjennomføre. Lærerne sier selv at barna burde være i barnehagen og at de er skoletrette når de kommer til mellomtrinnet. Når noen da forsvarer dette med egen kvantitativ forskning og roper om 97-reformen blir det nesten litt komisk. For er det noe som kan tilsvare å skyte seg selv i leggen så er det å uttale seg høyt om denne reformen. La meg vise dere et utdrag av hva som skulle skjedd, så kan dere selv bedømme hvorvidt dere ser det i skolen deres barn går på.

«Læreplanen som fulgte med seksårsreformen vektla [sic] at første klasse skulle ha et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede til og med fjerdeklasse. Leseopplæringen skulle ikke skje før i andre klasse og barnehagelærerne fikk lov til å undervise de fire første skoleårene.» (hentet fra: https://www.barnehage.no/artikler/seksarsreformen-20-ar-etter-gi-seksaringene-forskolen-tilbake/427214 , 1/10-18).

Her har det jo skjedd noen endringer selvfølgelig, vi barnehagelærere får ikke lenger lov til å undervise i barneskolen, det gjør jo hele prosessen med å gi skolen et førskolepreg særdeles problematisk. Skolen har også noe utpreget akademisk over seg, da jeg var i praksis på skolen snakket vi med flere oppgitte lærere som blant annet fortalte:

«Vi har en dag i uken der vi kan jobbe med relasjoner.»

«Tidligere var vi ikke opptatt av at de kunne lese eller skrive før jul i 2. klasse, nå er det svært alvorlig om de ikke klarer det til jul i 1.klasse.»

Lærerne er altså pålagt å være bekymret når barna ikke leser eller skriver det første halve året på skolen, så hvis barnet ditt er født i november og desember så skal det kunne lese og skrive likt som det barnet som blir 7 i januar? Er det en ting politikerne har gått glipp av så er det hvor STOR betydning fødselsdatoene har på utvikling. Spør hvem som helst som jobber i barnehagen, det er da sannelig en grunn til at vi deler dem i aldersadekvate grupper og at de som er sent på året er sammen med dem som er født tidlige på året under. De er faktisk mest like i utvikling rent aldersmessig! Det handler ikke om å holde noen igjen men å gi dem best mulig forutsetninger for god utvikling og for at de skal oppleve å vokse i omgivelser som gjør at de ikke blir med på «slep». Men skolen har hverken en læreplan eller nok lærere til å legge til rette for dette. De har mål som skal sjekkes hver uke (!!) og barn som skal vise resultater.

Men hvem er egentlig disse resultatene ment for? jeg driter i dem for å være helt ærlig og nå som jeg har en 5 åring som skal begynne på skolen ser jeg for meg at den stakkars læreren som skal ha mitt barn kommer til å få frysninger på ryggen av å høre navnet mitt, for jeg er ikke opptatt av at min 5 åring skal være et akademisk geni i 1.klasse, jeg er opptatt av at hun har venner, blir sett, ikke er slem mot andre eller at andre er slemme mot henne. Om målsjekken sier noe om meg så er det at den kan brukes som opptenning i peisen på fredagskveld når vi koser oss med taco! Jeg ble sjokket da jeg hørte at Jørpeland kommune har valgt å ta lærere ned i barnehagen fordi de yngste på skolen gjør det for dårlig, altså unnskyld meg men sier ikke det mer om skolen enn om barna som går på den? Barna blir ikke bedre av at vi starter skoletreningen i 4 årsalderen!

Om det skulle vært en målsjekk så var det da sannelig skolen selv som skulle tatt den som en sjekk på relasjonskompetansen sin. For det har seg slik at det er de færreste av oss som lærer ved indoktrinering, og da særlig når vi er små barn. Barn lærer gjennom kroppen, ikke mens kroppen må konsentrere seg om å sitte stille og holde munn. Jeg blir oppriktig opprørt når jeg hører at lærerne ber barna sitte stille i matpausen og må se på supernytt eller noe annet makkverk på youtube! Måltidene i barnehagen er hellige, vi bruker dem til å reflektere, dele meninger, sosialt samspill og kompetanse. Det verste er at lærene selv går på pauserommene og slår av en hyggelig prat med kolleger, det er ingen som ber dem sitte stille og spise maten sin mens de ser på noe uinteressant på skjermen? Hva er det som får oss voksne til å dra et skille mellom menneskelige behov basert på alder? Er vi ikke alle enige om at de yngste har et større sosialt behov enn oss som har øvd i snart 30 år?

Jeg skrev i et tidligere innlegg om hjernens modning, at det tar mellom 20-30 år før frontal lappen er påskrudd nok til å fungere som en menneskelig moderator. Så frarøver vi dem den ene muligheten etter den andre til å øve, hvordan kan det ha seg? Er det fordi vi skiller mellom egne og deres behov?

«Jeg må jo ha 30 minutter pause sammen med arbeidskolleger, jeg må vite hva de gjorde i helgen, hva de skal i dag og hvordan det gikk med bilen!?» Men barna kan dele ute i friminuttene og så kan de fortsette med å øve på å være stille når de spiser, selv om det ikke tjener noen hensikt i det hele tatt. Hvem av oss sitter å spiser sammen med andre uten å si et ord til dem, kulturen rundt mat er jo sosialt anlagt og er noe vi deler med andre. Matpausen er jo for guds skyld barnas egen pause! Skal alt være voksenstyrt og anses som ute av kontroll ved summing rundt pultene så er vi ikke bare ute å kjører på akademisk nivå men sosialt også. Våre barn blir ikke bedre på sosial kompetanse takket være skjermer og samfunnets utvikling generelt (støttet av en god del forsking, jeg finner ikke på noe), skal ikke skolen være en arena for hevet sosial kompetanse også?

 

«Gi seksåringene skolen tilbake!» står det flere plasser, men jeg sier «Gi barnehagen seksåringene tilbake!», det er en påstand om at de er klare for skolen og at vi ikke har noe å tilby dem når det nærmer seg sommer før 1.klasse. Dette er jo bare tøys! Problemet er ikke at vi ikke har noe å tilby dem, problemet er jo for pokker at vi har skole-forberedt dem rett ut av barnehagemodus i ett HELT år! Hadde de ikke begynt før de var 7 år så hadde vi jo hatt ett helt år til på å leke og jobbe med sosial kompetanse, da hadde de kanskje vært klare og modne nok til å hvert fall sitte stille i en lengre periode. Og hadde vi klart å gjennomføre reform-97 og kunnskapsløftet slik som lovet hadde vi hatt en barnehagelærer med den kompetansen på små barn læreren mangler, og læreren kunne gjort jobben sin uten dårlig samvittighet for å ikke strekke til der de skal.

Men dette starter ikke med at vi gjør om hele skoleverket, dette starter med at de profesjonene som faktisk har peiling blir hørt og tatt på alvor. Skulle vi i utdannings-profesjonene startet en #metoo kampanje som omhandlet hvor mange ganger vi har blitt overkjørt, krenket og frosset ut når det gjelder viktige vedtak som handler om VÅR JOBB! Ja da kunne vi faktisk bare lagt ned hele stortinget og gitt makta til Harald Rex! Vi vet hva vi snakker om! Kanskje dere skulle hørt på oss?

Ha en fin kveld!

-K

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *