Refleksjoner

Se hva jeg kan!

Hei,

«Se hva jeg kan» det er en setning jeg hører mye i barnehagen, jeg ser barn som kan hoppe med samlede bein (det er faktisk ganske vanskelig), kan hinke, tegne/rabble, «skrive» og kle på dukker. Det er faktisk ikke grenser for alt det de kan!

Det er mye av det barna selv ser på som en bragd vi voksne tar for gitt. Dette med å smøre sin egen mat, kle på seg selv, dele, sende videre, være med på leker (forstå de reglene som leken innebærer), det er et hav av elementer som må læres av og med andre. Dette er et veldig sosial konstruvistisk syn på læring og jeg tar fult ansvar for dette synet. Men jeg har ingen tro på at den beste måten å lære på er å sitte å se på eller høre noen fortelle deg om livet. Du må få erfare det og du må få reflektere rundt det slik at du kan sette erfaringene dine i system som du selv tar lærdom fra. Det er ikke en selvfølge at barn kan kle på seg selv, men det er allmennkjent at barn søker selvstendighet og viten fra omverdenen. Hvordan vi møter dem som individer og som en gruppe er derfor avgjørende for hvordan de håndterer ulike situasjoner senere. Hvis vi tenker at det å behandle alle likt er rettferdig stiller vi plutselig individet i bås og da handler vi ikke ut ifra deres gitte forutsetninger, men vi handler ut ifra en mal.

Så kan vi jo diskutere hvorvidt verden er rettferdig eller ikke… sannheten er jo at verden er blodig urettferdig! Bare det gitte faktumet bør si noe om hvordan vi legger opp danningen til barna våre, vi må ha i bakhodet at livet kommer til å bli utfordrende på mer enn ett tidspunkt og dermed se på individet. Hva trenger du av verktøy i «livs-sekken» din for at du skal kunne håndtere en urettferdig verden? Hva skal til for at du mestrer dette på best mulig måte?

Jeg har skrevet om dette før og jeg står for det! Vi må lære barna våre å være selvledende! Vi må danne barn som tåler og dessverre må de tåle mer enn det vi gjorde, for de vokser opp i en digital verden der alt er fjernt og nært på samme tid. Jeg tror ikke noen som er født før 1995 kan sette seg inn i hvordan barndommen oppleves når den befinner seg på nett og mobil. Forskere slår alarm om neste generasjons manglende relasjonsevner og empati. Men er det egentlig så rart? Det er jo ikke det, vi må se på forutsetninger, omgivelser og miljø i en gruppesammenheng for å kunne forutse og forstå hva som kreves på individnivå. Vi kan altså ikke lære noen å være selvledende før vi ser hvordan det fungerer i en setting med krav og forventninger fra andre og deg selv.

Vi har ganske mange universale regler som skal følges men ingen bruksanvisning på hvordan «alle» skal følge dem, vi skal ikke være redde for å starte tidlig eller å kreve noe av barna våre. Men vi må legge opp til at de får mulighet til å lykkes og oppleve mestring når de skal gjennomføre krav og oppgaver. Det nytter ikke å unnlate å gi krav fordi vi ønsker å skjerme barna våre. Da gjør vi dem en bjørnetjeneste og dette kan føre til dårlig selvtillit med mer.

 

Still krav! Men sørg for at du er der for å sikre suksess, de kan så mye mer enn du tror!

Ha en fin kveld!

-K

1 thought on “Se hva jeg kan!

  1. Hei Kne
    Liker dette du har skrevet om
    Ja vi har et stort ansvar da spesielt dere som jobber med barn og er foreldre til barn som nå er født inn i en ny verden
    Dom du sier en digital verden
    Lykke til💪🏻😉😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *