Refleksjoner, Samfunn

Hva med et aldri så lite #barnehageopprør?

Hei,

Er det bare meg eller var 2017-2018 noe mer opprørsk enn vanlig?

Det var flere viktige temaer som ble løftet og omgjort til kampanjer for et bedre liv! Heldigvis kom #metoo-kampanjen og satte seksuell trakassering på dagsorden (både for kvinner og menn). Der kom det opp en del grums for å si det mildt. Men er du politiker i dette ganske land er du «heldigvis» immun mot denne kampanjen og slipper å ta ansvar fordi du er jo en «god person» innerst inne… selv om du utnytter posisjonen og makten din slik at du får deg noe (mot den andres vilje). (host*Giske,*host*Leirstein*host*Riise*HOST), fikk noe manschovenistisk BS i halsen der, beklager det!

Vi har et pågående #foreldreopprør det har jeg selvfølgelig en mening om, den kan du lese her! Og en del andre som er viktige for oss alle! Men jeg savner en kampanje fra barnehagene! Hvor er vår «ingen vil høre på oss, men alle vil bestemme hvordan vi skal ha det og hvordan vi skal utfør jobben vår»-kampanje?

Hvorfor finner vi oss i å være premissmottakere for «alle andre»?

Vi har meldeplikt til barnevernet, de trenger ikke engang fortelle oss hva som foregår i saken.. med mindre de har laget en plan sammen med foreldrene eller noen andre som vi SKAL gjennomføre. Barnevernet kan med andre ord pålegge oss ansvar uten at vi kan gjengjelde dette, vi trenger ikke engang vite hvorfor ting skjer i enkelte saker. Vi SKAL samarbeide med skolen, de kan hvis de føler for det.. helsestasjon er en samarbeidspartner som vi skal samarbeide med. Kommunen har all makten i samarbeidet (særlig hvis du befinner deg i en privat barnehage), da er liksom litt på nåde.. Det mest ironiske er at kommunen er sitt eget tilsynsorgan i barnehagefeltet. Rettferdig? Nja, det blir som at Euqinor(statoil) skulle vært ansvarlig for tilsynet hos seg selv og Shell, Aker og Total mm. Det hadde de andre helt sikkert funnet seg i.. eller??

Alle skal og alle vil ha medvirkning i barnehagen.. foreldrene og barna skal ha medvirkning i all planlegging og evaluering (dette er forsåvidt greit for de er brukere og viktige). Men politikerne skal også ha medvirkning eller det vil si de bestemmer hva vi skal gjøre. Den nye rammeplanen er et perfekt eksempel på hvordan vi skulle få innflytelse og medvirke men den gang ei. Det er faktisk mange som enda tror at den nye rammeplanen ble laget av et samarbeidsutvalg fra barnehagene og ulike instanser… Det var det også, helt til de forkastet den utgaven og brukte et eget samarbeidsutvalg (som sikkert ikke hadde mange krav fra barnehagens side som den forrige).

Er det sånn det er?

Hva forteller det deg? At du som jobber i barnehagen er mindre verdt kanskje, eller at dine meninger skal holdes innenfor porten? For der skal dine meninger nemlig komme til syne i alt arbeidet som foregår! Du skal ha meninger om alt som foregår innenfor det «lille samfunnets» porter. Men det er mye du skal gjør som du ikke kan ha meninger om, fordi i det store samfunnet jobber du «bare» i barnehagen og da skal du bukke og nikke til det du får beskjed om av dine premissleverandører.

Her er noen eksempler på hva som SKAL gjøres:

  • «Styreren er gitt det daglige ansvaret i barnehagen; pedagogisk, personalmessig og administrativt. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale. Styreren leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres.»
  • «Styreren skal sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet.» (Men de må ikke nødvendigvis samarbeide med oss, noe som gjør oppmeldinger og lignende utfordrende for å si det mildt).
  • «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen.» (Vi skal, de bør… okei..)
  • «Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.» (Denne er litt vanskelig siden skolen er mer på «bør» og vi må.. Så da er vi på skolens premisser for å få til noe vi skal gjøre).
  • «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. «
  • «Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldre.» (Rmp, 2017).

Dette er bare en del av problemet, vi som jobber i barnehagen her et ansvar her! Vi må kreve å bli hørt og tatt på alvor (ja, jeg vet at jeg har skrevet dette før). Har du forresten noen gang lurt på hva som ville skjedd om vi streika slik som resten av arbeidstakerne gjør (foreldreopprøret tok seg en streik de også, vet ikke helt hva som foregikk der, men det så ut til å ha en effekt). Det er jo ikke slik at samfunnet kan si oss opp!??

Jeg vet ikke om det er noen der ute i barnehagen som faktisk har samvittighet til å streike for noe annet enn penger (ironisk nok). Men jeg tror at det er en sterk sammenheng mellom yrker med lav lønn og små stemmer i samfunnet (utenom de foreldede synene på hva barnehagen egentlig er som enda virrer rundt). Den dagen vi slutter å være premissmottaker fra hver enkelt samarbeidspartner vi SKAL jobbe med, er den dagen vi har klort oss fast som en katt i toppen av et tre (da mener jeg ikke «Norge-rundt» katten)på samfunnets (urettferdige) rangstige!

We can do it!

Jeg vet ikke hva som er best, men noe må vi gjøre! Jeg er lei av å se på reportasjer der vi blir omtalt som «barnehage-tante/onkel» eller at politikere som sitter i regjering, er så lite informert at de kan bruke ordet «barnehage» som skjellsord. Listhaug gjorde dette fordi hun (som absolutt burde gått barnehagen om igjen, hallo sosial komeptanse) ble fornærmet fordi hun krenket så å si halve Norge og litt til!

Ha en fin kveld!

-K

2 thoughts on “Hva med et aldri så lite #barnehageopprør?

  1. […] Jeg vil ikke ha barnehage-monopol i Norge. Jeg bryr meg midt i ryggen om Lysbakken og Moksnes har fått en simultan åpenbaring om å regne ned sosialistisk krig på private barnehager (jeg er mega sosialistisk selv). Det jeg derimot bryr meg mye om er at vi kveler gode og nyttige konkurrenter i et høyt regulert marked, der de viktigste spillerne ikke blir hørt eller tatt i betraktning!! Jeg har skrevet om dette tidligere i barnehageopprøret innlegget min, les det her! […]

  2. Ja ja Kine vi jobber i den viktigste arbeidsplassen i Norge
    Olja vil noe si
    He he nei ungene våre
    Takk for fint innlegg
    Ha en super dag😉😉👏🏻💪🏻🌸

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *